Atlanterhavskatedralen: 
Kirklandet kirke i Kristiansund, er den fjerde i rekken på Kirklandet siden 1709.
Tidligere kirker har brent eller blitt erstattet, blant annet etter bombingen i 1940.
Dagens kirke, tegnet av Odd Østbye og vigslet i 1964, er et moderne og særpreget bygg som bryter med tradisjonell kirkearkitektur, og er kjent for sin vifteformede planløsning og kunstneriske utsmykning.

Kirklandet Kirke er Norges første moderne kirke, en visuell opplevelse man må se når man er i Kristiansund. 

Sted: Kirklandet / Kristiansund 
Adresse: Langveien 41, 6508 Kristiansund

Bautaen på Innlandet:
Bautaen på Innlandet i Kristiansund er en 11 meter høy obelisk reist i 1908 til minne om slaget på Christiansunds red i 1808.
​Da klarte byens forsvar å drive bort britiske krigsskip under Napoleonskrigene.
I dag er bautaen et minnesmerke, med kanoner som brukes ved seremonier, og stedet gir flott utsikt over byen.

I historien står det skrevet om Napoleonskrigene, at Napoleon aldri vant et slag på sjøen. Samme historie skriver også at den britiske mariene aldri tapte et slag i samme krig. Begge er altså feil, slaget i 1808 er et bevis på det. 

Sted: Innlandet / Kristiansund 
Adresse: Skanseveien, 6507 Kristiansund 

Nordlandet kirke:
Nordlandet kirke, tegnet av Hagbarth Schytte-Berg og vigslet i 1914, er en korskirke i stein med ca. 450 sitteplasser.
Den har sentraltårn og en lys, treskipet interiør med gallerier. Kalkmalerier og glassmalerier av Emanuel Vigeland pryder skipet og koret, og altertavlen har et historisk Getsemane-bilde av Johann Friedrich Jacob Rentsch.
Kirken har hatt flere orgler, sist fra 2000, og ligger i parkmessige omgivelser med eget gravsted på øya.

Sted: Nordlandet / Kristiansund
Adresse: Kirkegata 20, 6516 Kristiansund

Carolines plass: 
Historisk har området hatt en viktig rolle i byen – blant annet lå det gamle rådhuset i dette området før det ble ødelagt under krigen. I dag er plassen omgitt av blant annet Caroline Kino, det gamle bankbygget og Grand Hotel, og den er oppkalt etter Caroline Knudtzon, en lokal velgjører og hustru til Nicolay H. Knudtzon III. 
I nyere tid har Carolines plass blitt utviklet til et mer levende byrom, med fokus på lek, opphold og arrangementer. Den brukes ofte til lokale aktiviteter som festivaler, markeder og markeringer, og er derfor en viktig sosial møteplass i byen.

Flaggstanga utenfor biblioteket i Kristiansund tilhørte Nicolay H. Knudtzon III og sto opprinnelig ved Knudtzongården. Den ble gitt til kommunen i 2001, etter å ha stått på Kvalvåg på Frei i over 60 år.
Nicolay H. Knudtzon III (1816–1895) var en betydningsfull kjøpmann, skipsreder og politiker. Han ledet familiefirmaet fra ung alder, bygde opp stor formue og ble kalt «Kristiansundskongen» for sin rolle i byens økonomi. Han var også bankdirektør, stortingsrepresentant og en raus velgjører, kjent for å støtte både lokale banker og allmennyttige formål.

Sted: Kirklandet / Kristiansund 
Adresse: Carolines Plass, 6509 Kristiansund 

Bjønnahaugen: 
Populært utkikkspunkt hvor du finner det berømte Kristiansundskiltet og Stormvarslet. 

Kristiansundskiltet viser ulike arrangement i bybildet gjennom året, og har blitt en viktig del av byens visuelle identitet i nyere tid. 

Stormvarslet var tidligere et internasjonalt varslingssystem for sjøfarende, og er i dag både et værvarsel og en kuriositet i Kristiansund. For en havneby var det viktig å varsle om vær og vind, noe som ble gjort fra en mast på Piren fra 1898, senere flyttet til Bjønnahaugen i 1932.
Tidligere ble det brukt kjegler, kuler og lys i ulike kombinasjoner for å vise vindstyrke og retning, mens i dag brukes kun lyssignaler styrt fra brannvakta. Før måtte en person manuelt tenne og slukke lysene.

Selv om moderne værmeldinger finnes, har Kristiansund fortsatt med stormvarslet, det eneste aktive i bruk i Norge av sitt slag. 

Frei Kirke: 
Kirken ble vigslet i 1897 og er en langkirke i tre med 420 sitteplasser. Den er tegnet av Karl Norum og bygget med noe gjenbrukt materiale fra den gamle kirken.
Den har blitt modernisert flere ganger, blant annet med strøm, varme og sanitæranlegg, og ble reparert etter skader fra en orkan i 1992.
Innvendig har kirken galleri, nygotisk altertavle og orgel fra 1972. Kirkegården stammer fra middelalderen og er senere utvidet.

Sted: Frei / Kristiansund
Adresse: Egil Ullserks vei 113, 6523 FREI

Rastarkalv: 
Etter initiativ fra Ole Jullum ble Egil Ullserks bauta reist allerede i 1878, opprinnelig ytterst på Freineset. Ifølge Snorre sto det opprinnelig tre bautasteiner på graven, og på begynnelsen av 1970-tallet ble det derfor vedtatt å samle dem. I 1975 sto minneparken på Freihaugen (Freidaberget) ferdig, med den opprinnelige steinen fra Freineset i midten, og de to andre hentet fra Bolga og Endreset. Rundt steinene ble det laget en forhøyning av rullestein fra en av kongsgårdene på Bjerkestrand. Som kuriositet kan nevnes at halvparten av en av de opprinnelige steinene i dag utgjør det nederste trinnet opp til den gamle kirkegården. Minneparken ble offisielt avduket under en storslått markering i juni 1977.
De tre bautasteinene hedrer bonden og krigeren Egil Ullserk. Han var mannen Håkon den Gode rådførte seg med under oppholdet på Frei, da Eirikssønnene var på vei med en stor hær. Selv om overmakten var stor, rådet Egil Håkon til å møte fienden: "Eg var med i nokre slag med kong Harald, far Dykkar. Han slost stundom med meir folk og stundom med mindre; han hadde jamnan siger. Aldri høyrde eg han spurde venene sine om slik råd, konge, av di vi tykkjer vi har ein djerv hovding, og De skal få fylgje av oss."
Slik ble det. Slaget sto på Rastarkalv i 955, og Håkon den Gode seiret etter at Egil Ullserk lurte Eirikssønnene med en krigslist. Eirikssønnene flyktet, men Egil Ullserk falt sammen med mange av sine menn.

Lossiusgården:
Denne unike eiendommen i Kristiansund er en historisk kjøpmannsgård fra rundt 1780, og regnes som en av byens viktigste kulturminner. Gården ligger på Innlandet, den delen av byen hvor mye av den eldste bebyggelsen er bevart.
 
Bygningen ble oppført som et kombinert bolig- og handelstun, typisk for datidens handelsvirksomhet. Gården tjente som bolig for krigskommisær Tordenskjold, som var adlet av Kongen. Opprinnelig ble den benevnt som Tordenskjoldgården, men fikk senere navn etter familien Lossius, som drev klippfiskhandel fra stedet i mange generasjoner.
 
Lossiusgården er spesielt kjent for at den overlevde bombingen av Kristiansund under andre verdenskrig, da store deler av byen ble ødelagt. I dag er bygningen fredet (siden 1924) og står som et sjeldent eksempel på 1700-talls kjøpmannsgårder i byen.
 
Kort sagt er Lossiusgården et viktig vitnesbyrd om både handelshistorien og den eldre bybebyggelsen i Kristiansund.
 
Lossiusgården er i privat eie og ikke åpen for besøk utenfor arrangment.

Sted: Innlandet / Kristiansund 
Adresse: Skippergata 17, 6507 Kristiansund 

Kirklandet kapell:
Gravkapellet ble tegnet av arkitekt Rivertz i 1921 og innviet 15. oktober 1928 av biskop Johan Nikolai Støren. I starten ble det lite brukt, blant annet fordi mange i Kristiansund holdt fast ved tradisjonen med begravelser fra hjemmet.
Bygget er oppført i upusset naturstein fra Klubba. Det var diskusjon om plasseringen, men finansieringen kom blant annet fra Kristiansunds Ølsamlag. Konsul Edvard Werring og hans kone ga midler til glassmalerier, som først ble ferdige i 1954, laget av Per Vigeland. Orgel og klokker ble gitt av Smørfabrikken Goma i 1929.
Kapellet fikk krematorium ti år etter åpningen, senere restaurert. Under krigen ble det brukt av tyskerne til lager. I 1953 ble taket senket og elektrisk oppvarming installert, og fram til 1955 fungerte det som interimskirke. På 1970-tallet kom kjølerom og nytt orgel.
Kapellet var opprinnelig enkelt utsmykket, men fikk etter hvert glassmalerier, smijernslysestaker og alter tegnet av Vigeland. Lysekronen stammer fra 1733, og på 1980-tallet ble det også gitt et teppe laget av Gunvor Hals.

Sted: Kirklandet / Kristiansund 
Adresse: Kaasbøls vei 50, 6510 Kristiansund

Festiviteten: 
Festiviteten i Kristiansund er en markant og historisk bygning som ble ferdigstilt i 1914. Den er tegnet i en nybarokk stil, med symmetrisk fasade, buede vinduer og dekorative detaljer som gir bygget et monumentalt preg. Fasaden er preget av lyse farger og klassiske elementer som søyler og utsmykninger.
Innvendig er bygget kjent for sitt gjennomførte og stilfulle interiør, med originale detaljer som høye tak, lysekroner og utsmykkede vegger. Salen har god akustikk og et tradisjonelt utformet scenerom, noe som gjenspeiler arkitekturen fra tidlig 1900-tall.
Festiviteten er også et viktig kulturminne, og bygget har i stor grad bevart sitt opprinnelige uttrykk gjennom restaureringer. Det står i dag som et tydelig eksempel på tidens arkitektur og byens historie.

Sted: Kirklandet / Kristiansund 
Adresse: Kong Olavs Gate 1, 6508 Kristiansund

Fosnakulturen på Nordmøre
Fosnakulturen har navn etter Fosna i Kristiansund og ble oppdaget av Anders Nummedal i 1909. Den regnes som en av de eldste bosetningene i Norge, med spor etter mennesker allerede for rundt 11 300 år siden, kort tid etter siste istid.

De første menneskene slo seg ned langs kysten, der det var rikt med fisk, sel og fugl, men funn viser også aktivitet i fjellet. Typiske spor er flintredskaper som økser og pilespisser, samt avfall fra redskapsproduksjon.
Boplassene lå nær datidens strandlinje, som i dag ligger ca. 30–40 meter over havet. Senere funn, blant annet ved Kvernberget, har bekreftet tidlig bosetning og utvidet kunnskapen om denne kulturen.
​
Fosnakulturen gir et unikt innblikk i de første menneskene på Nordmøre – og viser at området var blant de tidligst bebodde i Norge.

Sted: Nordlandet / Kristiansund
Adresse: Vollvatnet

Knudtzonlunden: 
Knudtzonlunden, formelt Birkelund, ble oppført i 1874 av klippfiskhandler og storkonsul Nicolay H. Knudtzon III. Eiendommen på Frei (Rastarkalvvegen 33) var opprinnelig 12 mål, utskilt fra Øvre Frei, og valgt som sommersted både for naturens skyld og nærheten til hans virksomhet på Averøy.

Hovedbygget er en slottsinspirert sveitservilla i solid trekonstruksjon, omgitt av flere uthus som tjenerbolig, festsal og tidligere driftsbygninger. Arkitekt og byggmester er ukjent.

På 1930-tallet ble eiendommen solgt til familien Grimstad. Ett av byggene huset Frei Sparebank fra 1947 til 1959. I 2010 overtok SpareBank 1 Nordvest, blant annet på grunn av Knudtzons historiske tilknytning til bankvesenet i Kristiansund. Eiendommen fikk da navnet Knudtzonlunden, og et nytt bygg ble kalt Knudtzonsalen.

Selv om anlegget ikke er fredet, har det høy kulturhistorisk verdi og er underlagt strenge verneregler. Restaurering startet i 2010, og anlegget gjenåpnet i 2012. I dag brukes Knudtzonlunden som møteplass for næringsliv, kultur og arrangementer, i tillegg til bankens egne aktiviteter.

Sted: Frei / Kristiansund 
​Adresse: Rastarkalvvegen 33, 6524 Frei

Innlandet gravsted:
​Planer om gravlund på Innlandet ble diskutert flere ganger fra 1877, før bystyret i 1916 vedtok å kjøpe grunn. Området ble kjøpt i 1920, men manglet først vei. Gravstedet ble innviet 9. april 1923.

En likvogn ble skaffet gjennom innsamling, og fraktet til Innlandet med båt under krevende forhold. I mange år gikk også bosstransport gjennom gravplassen, noe som først ble stoppet rundt 30 år senere.

Behovet for et gravkapell førte til at en kvinneforening ble stiftet i 1933. I stedet ble det bygget et bårehus, tegnet av byarkitekt Hedlund og innviet i 1951. Senere fikk det orgel i gave, dekorasjoner av Ragnvald Bjørlo og klokketårn i 1958.

På gravstedet står også et minnesmerke over 16 innlendinger som falt under 2. verdenskrig. Obelisken er plassert på en forhøyning omgitt av furutrær, og ble avduket 8. mai 1962. Ved avdukingen redegjorde Einar Farstad for arbeidet, før minnesmerket ble overlevert til Innlendingen ved Ansgar Waage. Ordfører Worm Eide og Erling Fagerlie holdt taler, og markeringen ble avsluttet med andakt og sang.

Sted: Innlandet / Kristiansund
Adresse: Bautaveien 12, 6507 Kristiansund

Gomalandet gravsted:
Kristiansunds første offentlige kirkegård, tatt i bruk 9. desember 1822. Tidligere ble byens døde fraktet til Bremsnes for begravelse.

Gravstedet er spesielt fordi det er anlagt med ballastjord fra seilskip i klippfiskhandelen med Spania. Skipene tok med jord som ballast på returen, og denne ble brukt til å bygge opp området – så de gravlagte kan bokstavelig talt sies å hvile i «spansk jord».

Byen hadde egen likbåt og liknaust ved gravstedet. Her er også flere kjente personer gravlagt, blant dem storkonsul og stortingsrepresentant Nicolay H. Knudtzon III.
​
På 1800-tallet ble området også kjent for en tidlig botanisk registrering av ballastplanter. Nesten 100 arter ble funnet, flere helt nye i Norge. De fleste forsvant, men noen har overlevd og finnes fortsatt i området.

Sted: Gomalandet / Kristiansund 
Adresse: Freiveien 62, Kristiansund

Rådhuset: 
Kristiansund ble blant de hardest krigsrammede byene i Norge og måtte i stor grad gjenoppbygges. I 1947 vant det unge arkitektparet Molle og Per Cappelen konkurransen om nytt rådhus, som etter en omkamp i 1948 sto ferdig i 1953 i Kaibakken 2. Bygget, oppført i armert betong av entreprenørene Aasprong og Svendsvik, består av en kontorfløy og en bystyresal på en sokkeletasje.

Det opprinnelige forslaget var inspirert av tradisjonelle naust, med en tydelig saltaksform, men prosjektet ble betydelig endret underveis. Blant annet ble byggets orientering snudd mot Kaibakken, og materialbruken forenklet fra naturstein til puss på grunn av stramme budsjetter. Representasjonsrommene ble lagt mer skjermet fra havnesiden, mens administrasjonen ble plassert i enklere kontorbygg langs kaia.
​
Arkitektene la vekt på en dempet og lite monumental utforming, inspirert av idealene til Knut Knutsen. Rådhuset skulle ikke fremstå som maktarkitektur, men som et funksjonelt og folkelig bygg. Byvåpenet utenfor bystyresalen var planlagt fra starten, men ble først realisert i 1992.

Sted: Kirklandet / Kristiansund 
Adresse: Rådhusplassen, 6509 Kristiansund

Toldboden:
Tollboden i Kristiansund ligger i Skippergata 1B og ble bygget i siste halvdel av 1600-tallet. Bygget fungerte som tollbod for byen fram til rundt 1740. Det står i dag sammen med flere bevarte brygger, men skiller seg ut som det eneste bygget der brygge og bolig var samlet i samme hus. Området rundt har stor historisk verdi, siden det var blant de delene av Kristiansund som ble minst rammet av branner under krigen.
I nyere tid er bygget blitt renovert med støtte fra SpareBank 1 Nordmøre. I 2010 ble første etasje åpnet for publikum, med et fortellerrom som viser innsamlede gjenstander og historiske fotografier fra Nordmøre. Her kan både skoleklasser og besøkende lære mer om byggets historie og tollvesenets rolle i byen.

Dødeladen: 
Dødeladen ble opprinnelig oppført som sjøhus og bolig knyttet til Tollboden, en av de eldste bygningene i Kristiansund fra 1660. Senere fikk bygget en ny funksjon som forsikringskasse, der innbyggerne på Innlandet og sjøfolk hvert år kunne betale et lite beløp for å sikre seg en verdig begravelse – noe som ga opphav til navnet Dødeladen.
Gjennom årene har bygget hatt mange ulike bruksområder. Det har blant annet rommet bakeri og kolonialbutikk, og vært brukt til søndagsskole, sprit- og vinutsalg, kjeglebane, samt danse- og øvingslokale. I tillegg har det vært både skomakerverksted og bolig der.
I 1999 ble Dødeladen restaurert av Frode Alnæs i forbindelse med Tahitifestivalen, og åpnet da som kafé og restaurant. Det ble også laget en egen Tahiti-sang til anledningen. De senere årene har bygget igjen vært brukt som restaurant.

Sted: Innlandet / Kristiansund 
Adresse: Skippergata 1, 6507 Kristiansund